19. oktober - 17. november 2024

Arbeidene i utstillinga utgjør et formmessig tripdyk: bilder, bøker og filmer. Alt laget fra samme utgangspunkt: høytrykk på tynne gjennomskinnelige japanpapirer. Arkene legges i lag; i bilder, i bøker, bøkene filmes og filmene er verk i seg selv.  Form-sammensetningen er en undersøkelse av ulike tidsaspekter: Monterte bilder der lagene er ugjennomtrengelig, kun summen av former og farger synes. Bøker der former og farger gradvis avdekkes. Film i spennet mellom det flyktige og det fikserte.

Jeg har jobbet i mange ulike medier og teknikker, men boka som kunstnerisk uttrykk er mitt hovedmedium. Inspirasjonen kommer ofte fra tidligere tiders bøker, da formen var en annen, de var handverksmessig utført, sjeldne, og noe man gjerne nærmet seg med undring og ærbødighet.

Boka er et tidsbasert medium, et sanselig og metaforisk objekt. Ei bok krever berøring, - og handling. Leseren forløser bokas dramaturgi; handlingen som kan sees som en stille ballet, en rituell gest. Bøker har vært hellig av mange grunner.

I flere bokserier har jeg brukt et porøst, stille og gjennomskinnelig papir. Transparensen bryter ned bokas tradisjonelt adskilte tid- og romsekvenser så både tid, rom, form og farge og får en flyktig og omskiftelig karakter. Papirets visuelle og fysiske karakter virker å bestå like mye av luft som av materie, egenskaper som er en essensiell del av uttrykket, og utgangspunkt for motivene. Papiret er skjørt, det er umulig å bla fort. I en tid med uro og massekomsum ønsker jeg å fokusere på ro, forsiktighet og omtanke. 

Tittelen, og sirkelen som er det gjennomgående motivet, referer både til ORBIT som er det astronomiske begrepet for vårt kretsløp i solsystemet, og ORBITA som er det medisinske begrepet på øyeeplet. Øyet har en linse, likt optikken vi bruker for å kunne se langt ut i universet. I kunsten brukes begrepet iris om et gradert fargeforløp, i medisinske termer er det navnet på regnbuehinnen i øyet.

Jeg syns det er fascinerende at øyets bestanddeler deler termer med astronomien og vitenskapen, og deler form med kloden vi bor på, med solen og planetene. Våre liv finner sted i et kosmisk kretsløp. Månen rundt jorda, jorda og de andre planetene rundt sola, som igjen kretser rundt galaksens sorte hull. Jeg ville bruke sirkelen som motiv for å undersøke hva disse forbindelsene kan gi av assosiasjoner, hva de kan antyde om fysiske lover og våre livsbetingelser.

Bio: Randi Annie Strand (født 1962), er utdannet fra Kunsthøgskolen i Bergen (-92), bor og arbeider i Oslo. Har hatt mange separatutstillinger og deltatt i en rekke gruppe- og kollektivutstillinger. Har mottatt flere priser og er innkjøpt av bl.a. Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, KODE Kunstmuseum, Nasjonalmuseets bibliotek, NordTrøndelag Kunstmuseum, Stanford og Yale University Libraries m.fl. Er del av kunstnergruppen Codex Polaris hvis formål er å gi synlighet og muligheter for kunstnere som jobber med  kunstnerbøker.

randistrand.no

Utstillinga er støttet av Bildende Kunstneres Hjelpefond og Billedkunstnernes Vederlagsfond.