14. september - 13. oktober 2024

Mari Krokann Berge er tegner og grafiker med en lang rekke separatutstillinger i Norge og internasjonalt.

Flere av hennes arbeider er innkjøpt av Nasjonalmuseet og diverse andre samlinger.

I denne utstillingen viser hun arbeider i blyant, kritt, og tusj.

Skjæringspunktet mellom lys og mørke er et slags hovedmotiv i alle arbeidene. Hun observerer lyset som skifter i løpet av et døgn, skyggene som blir lengre, konturene som forsvinner og det gjenkjennbare som blir borte.

Hun bearbeider papirflaten til et stofflig mørke og bringer lyset inn ved hjelp av viskelær og vann.

Mari Krokann Berge har lenge hatt trær og natur som utgangspunkt.

Nå anes bare skogen som en rytme som skimtes inni mørke, intenst sollys og tåkedis dypt inni billedflaten.

Blyant på hardt og solid papir.

Det tegnes og viskes ut. Tegnes og viskes ut. Det blir grått og enda gråere.

Eller det blir svart og enda svartere.

Mønstre og repetisjoner. Noe gjenkjennbart, noe ikke. (Jeg foretrekker blyant framfor kull. Det er lettere hviske ut og blir svart på en annen måte enn blyant.)?

Naturen er utgangspunktet, men ikke nødvendigvis motivet.

Lyset som skifter i løpet av et døgn. Skyggene som blir lengre,

Konturene som forsvinner, det gjenkjennbare blir borte.

(Det hvite, grå eller svarte er igjen)?

Hvor lite lys trengs for å se et motiv. Hvor mørkt kan jeg gå før alt blir svart.

Jeg undersøker det svarte.

Hvor forskjellige toner det er i svart.

Varmt og kaldt. Noe blålig og noe går mot gult.

Nyanser man ikke ser før man opplever det og kan sammenligne.

Jeg dusjer med forskjellige mengder av tusj i vannet.

Lag på lag med svart, på sugende og bløtt papir.

Det blir en dyp og "lodden", nesten fysisk svartfarge.

Jeg tegner på med hvitt kritt eller blyant. Lyset kommer bakfra. Forgrunnen er svart.

Eller jeg bruker svært utblandet tusj, som knapt anes. (Som et vindpust)?

Bruker sjablonger for å få noen få elementer som kan assosiere til horisont og dybde.

Dette er bilder fra de siste par årene.( En spennende og intens periode, stadig noe nytt som dukker opp som må testes i materialbruk og tema)?

Det største har jeg holdt på med fram og tilbake i sikkert fire år. Skogen som var utgangspunktet har blitt streker og mønstre. Fortsatt litt rom, fortsatt gjenkjennelig, men oppløst og grått.

Mari Krokann Berge, august 2024