18. januar - 16. februar 2025

Tegninger i akvarell og sort blekk (Hersketeknikk på papir). Blyanttegninger av rom (Tilstedeværelser)

Historien er summen av hendelser ettertiden har funnet verdige å samle på. Hvilke øyeblikk og hendelser som er tatt med, og hvilke som er utelatt, forteller noe om oss som mennesker og samfunnet vi lever i. Hva skjer når vi nedskalerer de store hendelsene? Og oppjusterer de små og private?

 «In the big picture/Grey everyday meets faded glory» er et møte, både mellom to tegnere og deres uttrykk, men også et møte i tid og rom. Bokstavelig talt. For hvordan fremstår en stor hendelse sett i retrospektiv, kontra et lite, personlig rom i nåtid? Heltedåder versus hverdagsliv? Offentlige rom versus private? Kampstrategi versus ... interiørstil?

Prosjektet består av:

- En serie ikoniske øyeblikk i miniatyr (sort blekk og akvarell) på hvite ark. De bittesmå motivene står i kontrast til den store, gjenværende flaten på arket.

Et ikon kommer fra greske helgenbilder der ikonet er stedfortreder for det hellige. En ikonisk hendelse har brent seg inn i vårt minne og gitt det hellig status, blant annet gjennom fortellinger, bøker, fotografier, malerier, filmer, musikk, statuer, gater og plasser. Ikoner består påfallende ofte av seierherrer, de sterke, modige og selvhevdende. Dyktige merkevarebyggere, stort sett avbildet med noe langt og falloslignende. Det er få ikoniske hendelser der kvinner har hovedrollen. Da er de ofte fremstilt syndige, svikefulle eller som ofre. Jeg ønsker å stille spørsmål rundt vår til tider patriarkalske og krigsromantiske minnekultur. Statuer skal kanskje ikke rives, men det kan ikke skade å krympe storheter så det blir større plass til hverdagslige drama, som jo også driver verden framover. Jeg kaller det hersketeknikk på papir. (Risvik)

- En rekke blyant-tegninger omkring tematikken hverdagssituasjoner-/hendelser-/øyeblikk som tar bolig i oss selv og /eller innenfor husets fire vegger. Tegningene fyller arkene med strek og form i ekspressiv og fabulerende stil.

Hva skjer når ambivalente, irrasjonelle og mørke rom i oss blir slått stort opp?

Hva er egentlig et rom? Det finnes mange typer: soverom, kjølerom, venterom, ytringsrom, barnerom, handlingsrom, tomrom, albuerom, kjellerrom, spiserom, hjerterom, enerom, hulrom, ytterrom, mørkerom, dobbeltrom, tilfluktsrom, teknisk rom, indre rom, pusterom, mellom-rom, spillerom. Eget rom, andres rom. Mulighetsrom. Rom for tvil og rom med utsikt.

Et rom kan være så mye og forandre seg på et øyeblikk. Det skal ikke mer til enn et ord. En uventet gjest. En tanke som ikke lar seg rydde bort. Hun som sa hun skulle komme, men likevel ikke dukket opp. Han som kom, men aldri dro. En onkel som kaster skygge selv om han fikk en lysekrone i hodet for lenge siden. Eller kanskje bare døde sakte hen foran tv.

Noen ganger faller en bærevegg. Eller gulvet forsvinner under oss. Andre ganger er takhøyden stor og dørene på vid gap. For rom har også en helt egen retorikk: Det sitter i veggene, sier vi. Vi skyver under teppet, syr puter under armene, kommer ut av skapet, går i ett med tapetet. Det hender også rommene tar bolig i oss. At vi går i kjelleren. Eller knuser glasstaket. Og når en dør lukkes, åpnes det, på mirakuløst vis, ofte en ny. Som om rommene har sin egen, bisarre logikk.

Kanskje kan tegningene sees på som poetiske fabuleringer omkring rommene i og rundt oss? De vi ikke vil inn i, de vi daglig oppholder oss i eller de vi for lengst har mistet nøkkelen til. Jeg tenker på dem som tilstedeværelser. (Hval)